UR OG SKRED

Langs hele vegen fra Slåttvik til Brattfjord ser du utover fjordens nordside. Langs nordsida, under Ingridtindens fundament er det ur dannet fra bratt, nakent fjell, her og der med bergoverheng og hammere.

En kan i dag se spor etter to store ras. Det ene gikk ved 04-tia en vårnatt 1995. Det var et øredøvende og skremmende rabalder. På andre siden tvers over Makkleira veltet steinrøyken fram og lå der lenge.

Innerste gården i Brattfjord ble fraflyttet i 1950-årene på grunn av skredfare. Nytt våningshus og driftsbygning ble oppført ved Skoglund øst for Brattfjordelvas utløp.
Ur dannes lettest under bratte nakne fjellpartier som har berggrunn med tydelige sprekker og hvor lagene heller innover. Om vinteren vil materialet skli nedover på snøen og danne en vold i framkant av ura. Det kalles vinterur. Høst og vår, men helst om våren når snøen og isen smelter vekselvis med at vannet igjen fryser til is, vil det løsne stein fra bratte, nakne berg.

Når store blokker løsner kan en sprette og hoppe nedover dalsiden før de etterhvert slår seg i stykker og blir liggende. Fint materiale blir liggende øverst, grovere lenger ned. Steinene i ura er kantet.